Patellafemoralt smertesyndrom
Patella betyr kneskål og femur betyr lårben. Syndrom betyr at tilstanden består av flere symptomer og tegn. Tilstanden er karakterisert ved smerter lokalisert til forsiden av kneet i og ved kneskålen.
Tidligere kalte man tilstanden chondromalacia patellae, det vil si bruskdannelse på baksiden av kneskålen. Nyere kunnskap har imidlertid vist at bare hos et fåtall av de med patellofemoralt smertesyndrom kan bildeundersøkelser eller artroskopi (kikkertundersøkelse inne i kneleddet) avdekke synlige skader på brusken i leddet mellom kneskålen og lårbenet (kondromalasi). Dessuten: 90% av alle personer over 50 år har kondromalasiforandringer ved obduksjon uten nødvendigvis å ha hatt kneplager.
Patellofemoralt smertesyndrom er en meget vanlig tilstand hos idrettsaktiv ungdom, faktisk er det den vanligste idrettsmedisinske kneskaden og utgjør ca. 10% av de med knesmerter som søker lege. Den rammer hyppigst unge kvinner og jenter, og spesielt lang- og mellomdistanseløpere. Hos mosjonistjoggere har tilstanden størst hyppighet i 40-årsalderen. Tilstanden er også ganske vanlig blant ikke-idrettsutøvere.
Symptomer og kjennetegn: Hovedplagen er smerter i kneet. Smerten er lokalisert bak, rundt eller under kneskålen. Noen ganger kjennes smerten også i knehasen. Smerten er typisk dump og verkende, men noen ganger akutt og sterk. Smerten forverres ved gange eller løping nedover bakker eller nedover trapper. Også å gå opp trapper kan gi smerter. Huksitting øker smertene, og det er ofte smertefullt å reise seg etter å ha sittet med bøyde knær. Ofte merkes mindre smerter ved noe aktivitet. Smertene kan i mange tilfeller utløses av lange bil-/bussturer der man sitter helt i ro. I tillegg til smerter plages mange av stivhet i kneet, spesielt etter å ha hatt kneet bøyd lenge. Sviktfølelse i kneet er også vanlig.
Tilstanden kan ramme kun det ene kneet i starten, men etter hvert rammes begge knærne.
Diagnose: Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. En grundig undersøkelse kan i de fleste tilfeller fastslå diagnosen med god sikkerhet. I noen tilfeller er det påkrevd med MR eller ultralyd for å utelukke andre forklaringer på smertene. Helt unntaksvis gjøres kikkhullsundersøkelse. Medisinsk diagnose: Patellafemoralt smertesyndrom
Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum, Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)
Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på disse knesmertene. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet
Mb.Schlatters sykdom
Schlatters sykdom er en betennelse i festet for den store lårmuskelen på forsiden av leggbeinet (tibia) like nedenfor kneet. Tilstanden skyldes gjentatte drag og belastninger av den store lårmuskelens sene der den fester til leggbeinet.
Tilstanden forekommer først og fremst hos barn og ungdommer, hyppigst i alderen 11-14 år, og oftest blant idrettsaktive. Gutter rammes 3 ganger hyppigere enn jenter, men forekomsten blant jenter øker i takt med jenters økende deltakelse i sport.
Symptomer og kjennetegn: Typiske symptomer er smerte i øvre del av leggbeinet i forbindelse med aktivitet. Smerten øker ved aktiviteter som medfører aktiv bruk av denne lårmuskelen (m. quadriceps femoris), slik som hopping, løping, kneling, strekking av kneet mot motstand, og når kneet er bøyd i lengre tid, som på buss, tog eller fly. Direkte trykk mot området er også smertefullt.
Diagnose: Det er som regel lett å stille diagnosen hos en idrettsaktiv gutt eller jente. Det typiske er som nevnt smerter og hevelse nedenfor kneskåla. Det danner seg en kul, som i de fleste tilfeller er svært markert. Denne kulen er øm å ta på. Ømheten og størrelsen på kulen avtar etter en periode med hvile, men blusser opp på ny ved belastninger.
Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum, Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)
Behandling: Tidligere har det ikke anbefalt å anvende sjokkbølgebehandling, på grunn av redsel for å forstyrre veksten av leggbenet. I den senere tid er det derimot gjort studier, som viser at spesielt kombinert trykk-/sjokkbølgebehandling er meget effektiv på Schlatters sykdom. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet
