Trykk- og sjokkbølgebehandling

Fot
Fot / Legg

 

Plantarfascitt med og uten hælspore

Plantarfascitt er en betennelse i fotsålens seneplate der den fester seg til hælbenet. Selv om tilstanden går over av seg selv, så tar det for de fleste 1-2 år. I mellomtiden er det mange som behøver behandling.

Det antas at en vesentlig del av tilfellene med smerter under hælen kan tilskrives denne tilstanden. Den kan ramme mennesker i alle aldre, men plantar fasciitt er vanligst fra 40-årsalderen og oppover. Det er en ganske vanlig tilstand blant idrettsutøvere (løpere) og militærpersonnel.

Det skjer først og fremst ved langvarig ståing og ved mye gåing eller løping på hardt underlag, særlig hos utrente og ved bruk av dårlig skotøy. Idrettsutøvere som driver med mye hopping eller langdistanseløping, er ekstra disponerte. Personer som er overvektige, eller som er i lite fysisk aktivitet, er mer utsatte. Dersom du har avvikende fotstilling, som for eksempel hulfot eller plattfot, vil du være disponert for utvikling av plantarfasciitt.

Ved noen revmatiske sykdommer som Reiters sykdom eller Bekhterevs sykdom kan sykdommen debutere med dobbeltsidig plantarfasciitt.

Symptomer og kjennetegn: Det viktigste symptomet er smerter under hælen ved belastning, spesielt på innsiden av foten og typisk ca. fem centimeter fra hælens bakre ende. Det vil si smerten utløses når du trør nedpå med foten. Smertene er i begynnelsen kun til stede ved belastning, men de kan etter hvert også være tilstede i hvile. Av og til stråler smerten framover foten, og smerten kan omfatte mesteparten av fotens underside.

Smertene er ofte verst tidlig på dagen og når du starter å belaste foten etter hvile. Når foten er blitt litt oppvarmet, kan smerten avta. Ved store belastninger vil smerten påny øke. Hvis smertene er til stede også under hvile, er det typisk at plagene er verst om kvelden etter en dags belastning. Smertene kan lindres hos noen pasienter ved at de går på tå.

Diagnose: stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. En grundig undersøkelse kan i de fleste tilfeller fastslå diagnosen med god sikkerhet. I noen tilfeller er det påkrevd med MR eller ultralyd for å utelukke andre lidelser, spesielt for å utelukke stressbrudd i hælbeinet. Medisinsk diagnose: Plantarfascitt

Hos noen påvises en utvekst på hælbeinet (calcaneus). Dette kalles en hælspore(calcaneusspore). Mange med fascitt har hælspore, men det er også mange pasienter med fascitt som ikke har hælspore. Det er også slik at hælspore forekommer hyppig blant pasienter uten fascitt. Så et slikt funn kan ikke brukes til å bekrefte diagnosen plantar fascitt.

Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum, Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)

Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på plantarfascitt med eller uten hælspore. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet

 

                              

 

Akillessenebetennelse

Betennelse i akillessenen er betennelse og etter hvert slitasjeforandringer i og rundt hælsenen og dens feste på baksiden av hælbenet. Akillesenen er senen til den store leggsmuskelen (triceps) bak på leggen, og det er denne senen vi kan se og kjenne som en tykk streng på baksiden av ankelen.

De fleste som plages har egentlig ikke noen betennelse i selve senen, men mer det som kalles slitasjeforandringer. Sannsynligvis er de aller første plagene utrykk for en liten skade i senen, og en forbigående betennelse. Men etter hvert vil det være slitasjeforandringer og små rifter (mikrorupturer) i selve senen som er årsaken til vedvarende plager. I mange tilfeller finner en også forandringer i vevet rundt selve senen.

Tilstanden ses oftest hos idrettsfolk, middelaldrende mosjonister og eldre mennesker. Løpere er spesielt utsatte, og særlig dersom man løper mye på hardt underlag.

Symptomer og kjennetegn: Hovedsymptomet ved betennelse i eller rundt akillessenen er hælsmerter. Smertene kommer ved belastning, for eksempel ved løping. De vil gjerne avta noe under aktiviteten, for så å forverres etterpå. Det foreligger i mange tilfeller også smerter og stivhet ved hvile.

Diagnose: stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. En grundig undersøkelse kan i de fleste tilfeller fastslå diagnosen med god sikkerhet. I noen tilfeller er det påkrevd med MR eller ultralyd for å utelukke andre lidelser. Medisinsk diagnose: Akillestendinitt

Referanse: Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)

Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på Akillessenebetennelse. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet

                           

 

 

Benhinnebetennelse

Benhinnebetennelse i leggen skyldes overbelastning av muskel og senefeste langs innsiden av de nedre 2/3 av skinnebenet.

Betennelse i muskel og senefeste på forsiden av leggen, nærmere bestemt langs innsiden av skinnebenet (tibia), er en svært vanlig belastningslidelse og betegnes benhinnebetennelse.

Dette er den hyppigst forekommende kroniske belastningsskaden hos idrettsutøvere1Grøntvedt T. I: Idrettsskader. Bahr R, Mæhlum S (red.). Medial traksjonsperiostitt. Gazette bok, 2002.. Tilstanden er spesielt hyppig blant løpere, hoppere og i hallidretter. Men også langrennsløpere og skøyteløpere er utsatte.

Økt muskelstørrelse og stølhet i forbindelse med intense treningsperioder antas å være en viktig utløsende årsak. Ved langvarig og repetert belastning utvikles en betennelse (overbelastning) i muskelfestet i beinhinnen som er festet til selve beinet. Smertene skyldes betennelsen samt arrvevsdannelse og fortykket hinne (fascie) rundt muskulaturen. Resultatet er at det blir for trangt for muskulaturen på forsiden av leggen1Grøntvedt T. I: Idrettsskader. Bahr R, Mæhlum S (red.). Medial traksjonsperiostitt. Gazette bok, 2002..

Benhinnebetennelse på indre skinnebenskant kan forekomme isolert eller som følge av annen skade, f.eks. tretthetsbrudd eller kronisk nedsatt sirkulasjon til muskulatur i leggen (muskellosjesyndrom eller kronisk fremre kompartmentsyndrom).

Det er flere forhold som disponerer for tilstanden. Mange av de som får denne plagen, har en legg som er litt utadrotert og en tendens til kalvbenthet (hyperpronasjon). Dette medfører at du under løping avvikler steget på den indre fotranden, noe som øker draget på muskulaturen og benhinnen på innsiden av skinnebenet1Grøntvedt T. I: Idrettsskader. Bahr R, Mæhlum S (red.). Medial traksjonsperiostitt. Gazette bok, 2002.. Ideelt sett bør steget avvikles med den ytre fotranden.

Symptomer og kjennetegn: Den typiske plagen er smerter på forsiden/innsiden av leggen under og etter trening (eks. løping). I starten er det murrende smerter og ubehag, ofte etter relativt harde belastninger. Etter hvert blir toleransen for belastning stadig mindre. Dersom treningen fortsetter, vil det etter hvert kunne bli hvilesmerter, og smertene forverres ved minimale belastninger. Smertene tvinger deg da til å slutte med løpe- og spensttrening

Diagnose: som regel lett å stille ut fra den typiske sykehistorien. I tillegg foreligger som regel tydelig ømhet når en trykker mot innsiden av skinnebenet, særlig i midtre og nedre 1/3 av skinnebenet. Medisinsk diagnose: medialt tibialt stresssyndrom/ shin splint/ pretibial periostitt/ medial traksjonsperiostitt.

Referanse: Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)

Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på benhinnebetennelse. Utfordringen er ofte at behandlingen kan bli for smertefull. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet

                                                   

 

 

 

 

Close Print Version