Kne

 

Jumper’s knee

Hopperkne, Jumper’s knee eller patellar tendinopati er en utbredt belastningsskade blant idrettsutøvere og mosjonister. Skaden er vanskelig å behandle. Den er særlig utbredt i idretter som inneholder støt/hopp og/ eller  rask og stor kraftutvikling, eks. fotball, tresteg, lengdesprang, volleyball. Det er en betennelse i kneskålsenen. Skaden kan skje akutt med delvis avrivning av senen.

Årsaken til lidelsen er ukjent. Skaden merkes ofte ikke i med en gang, men hvis man gjenopptar treningen før skaden er tilhelet kan det oppstå vevsendringer i skadeområdet. Skaden kan også være en belastningsskade der gjentatte drag i senen kan gi smerter. Hvis skaden langvarig er det trolig ingen betennelse, men det kan forekomme vevsendringer og man kaller da skaden tendinose istedet.

Symptomer og kjennetegn: smerten tilkommer under aktivitet, lokalisert til nøyaktig under kneskålen ved senens feste til kneskålen. Noen ganger kan man også kjenne smerter oppå og over kneskålen. Ofte opptrer smerten under aktivitet som ved å gå ned trapper, når man kjører bil eller ved stillesittende aktivitet over en lengre tid.

Diagnose: Undersøkeren finner en helt distinkt ømhet på et lite område helt øverst i patellarsenen ved øvre eller nedre kant av kneskålen og eventuelt langs senen.

MR og ultralyd tas noen ganger for å klargjøre diagnosen. Det er imidlertid ikke uvanlig at disse undersøkelsene er normale, selv om det foreligger patellar tendinopati. Medisinsk diagnose: Jumper’s knee eller patellar tendiopati.

Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum, Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)

Behandling: Spesielt kombinert trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på Jumper’s knee. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet.

 

 

Runner’s knee

Tilstanden rammer både mosjonister og eliteløpere. Den er spesielt vanlig hos langdistanse- og maratonløpere, men den er heller ikke uvanlig blant syklister.

Ved langvarig løping, sykling, gåing kan det bli mye friksjon mellom det lange iliotibialbåndet, som strekker seg fra hoftekammen og ned til øvre/ ytre side på leggen, og lårbeinet – det vil si at båndet gnisser mot beinfremspringet på yttersiden av lårbeinet, den såkalte “femurkondylen” – og det kan føre til at slimposen bli betent.

Symptomer og kjennetegn: Typisk er smerter på utsiden av kneet. I starten er smertene diffuse, det er ofte vanskelig for deg å angi en presis lokalisering av smerten. Etter hvert blir smerten skarpere og avgrenset og lokalisert til de benete utspringene på utsiden av kneet. Smertene kommer etter kort tids løping, mens hvile gir forbigående lindring. Smertene er gjerne mest fremtredende når det løpes nedover bakke eller på flat mark. Løping i motbakke gir mindre smerte. Smertene setter inn stadig tidligere ettersom betennelsen øker.

Diagnose: Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. Inspeksjon av fot-/knestilling under løp på tredemølle gir ytterligere informasjon om skademekanismen. MR og ultralyd tas noen ganger for å klargjøre diagnosen. Medisinsk diagnose: Iliotibialbånd syndrom

Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum, Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)

Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på Runner’s knee. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet.

                    

 

Close Print Version