30.09.2015:
DUOLITH® SD1 »ultra«

Toppmodell og flaggskipet fra Storz Medical som skiller seg fra alle ESWT-apparater på markedet med sin unike modulsammensetting!

Den kombinerer behandling, diagnostisering, informasjon og veiledning i ett og samme apparat.

Dette er beviset på Storz Medical innovative idètenkning ved å sammensmelte den mest avanserte ESWT-teknologien med progressiv design uten å miste den originale hensikten.
Storz Medical AG kaller det »Connected Technologies«

 Generell informasjon:

  • Prisvinner av Reddot design Award 2012
  • Består av 3 uavhengige moduler, som enten kan brukes alene eller i kombinasjon med de andre
  • Modulene består av:
    – radierende trykkbølge-enhet
    –  fokuserende sjokkbølge-enhet
    –  diagnostisk ultralyd-enhet
  • Høykvalitets Storz Medical-teknologi for trykkbølge og sjokkbølge
  • Høykvalitets-teknologi for ultralyd-enhet fra TELEmed. Velg mellom sort/hvit – eller fargedoppler (inkl. power-doppler)
  • Unikt kontrollpanel med touch-screen. Inneholder protokoller og pasientjournal-system med bilder og videoer
  • Innovativ radierende håndstykke med innebygd display og «Skin Touch» AV/PÅ- sensor
  • CE-godkjent

Radierende trykkbølge-enhet (samme som MASTERPULS® MP200):

  • Trykk: 1–5 bar
  • Frekvens: 1-21 Hz
  • Forhåndsinnstilling av antall slag
  • Mulighet for V-ACTOR®

Radierende håndstykke:

  • Unikt innovativt håndstykke i en klasse for seg selv!
  • Laget av høykvalitet sveitsisk stål
  • Innebygd display som viser trykk, frekvens og antall slag. Styr behandlingen fra håndstykket!
  • Gjør revisjonen selv! Tar deg 1 minutt til du er klar for nye behandlinger.
  • Ergonomisk nytt design dekket med faste gummihåndtak for å optimalisere grepet
  • Passer til alle Storz Medical sine applikatorer, som til sammen dekker alle indikasjonsområdene innenfor radierende trykkbølgebehandling
  • Start-/stoppknapp for å slippe å måtte holde knappen inne under hele trykkbølgesekvensen.
  • Standard-applikatorer: R15 og Deep Impact® DI15 Gold

 

Fokuserende sjokkbølge-enhet:

  • Patentert teknologi, elektromagnestisk sylinder coil
  • Energy flux density: 0,01 – 0,55 mJ/mm² (max 62 MPa)
  • Terapeutisk effekt: 0-125 mm ned i vevet
  • Frekvens: 1 – 8 Hz

Mulighet for planar sjokkbølgeterapi som standard i stedet for fokuserende: ideell for skjønnhetsklinikker eller klinikere innenfor dermatologi. Se AWT®.

Diagnostisk Ultralyd-enhet:

  • Fra den annerkjente produsenten TELEmed
  • God bildekvalitet
  • Enheten styres via touch-screen
  • Velg med eller uten farge/power doppler
  • Lagring av alle bilder inne på pasientjournalsystemet
  • Eksporter bildene og data til andre media, f.eks PC via USB-tilkobling
  • Kan kobles til printer

Tilbehør :

  • V-ACTOR® 1- 35Hz vibrationsterapi
  • Lagringsskuff
  • “Noise Absorption Cap» for å redusere lyd på slagene på den radierende behandingen
  • Applikatorer: D-ACTOR® D20 S, D-ACTOR® D35, Focus-Lens F15, A6, CeraMa-x®, D-ACTOR® D20 T
  • Fargevalg: Hvit grunnfarge på apparat med limegrønne, blå eller sorte detaljer

 

Mulighet for planar sjokkbølgeterapi som standard i stedet for fokuserende: ideell for skjønnhetsklinikker eller klinikere innenfor dermatologi. Se AWT®.

30.09.2012:
For V-ACTOR®

V10

Denne applikatoren for vibrasjonsterapi er formet som ball for å spesielt kunne nå myofasciale triggerpunkter. 

 

Spesifikasjoner:

Diameter: 10 mm

Penetreringsdybde: 0-30 mm

30.09.2012:
For V-ACTOR®

V25

Standard-applikator for vibrasjonsterapien. En meget behagelig applikator, som når alle muskelgrupper. Effektiv.

I tillegg er den perfekt for lymfedrenasje.

Innenfor AWT anvendes den for å «smoothe» muskulaturen.

 

Spesifikasjoner:

Diameter: 25 mm

Penetreringsdybde: 0-30 mm

30.09.2012:
For V-ACTOR®

V40

Den største applikatoren innenfor vibrasjonsterapien. Meget anvendelig etter både rESWT- og AWT-behandling.

 

Spesifikasjoner:

Diameter: 40 mm

Penetreringsdybde: 0-30 mm

30.09.2012:
For rESWT

R15 Standard

Universal-applikator. Kan brukes overalt innen radierende trykkbølgebehandling.

Dette er standard-applikatoren, som er sylinderformet og har en 15mm diameter. Tuppen er noe konveks og gir derfor en kjegleformet(radial) spredning av energi i hver enkel trykkbølge.

Laget av rustfritt stål og kan brukes på senefester såvel som muskulatur.

 

Spesifikasjoner:

Diameter: 15mm

Indikasjoner: alt innen R-SW-behandling

Dybdepenetrering: 0-40mm

30.09.2012:
For rESWT

CERAma-x®, C15

Den perfekte applikatoren for de som ikke ønsker å benytte ultralydgele under behandlingen. Applikatoren er laget av bl.a keramikk, og kan benyttes gelefri.

En maken til standard-applikatoren, R15, men er laget av et annet materiale; keramikk, som gjør den mer brukervennlig når det kommer til gelesøl på hud, samt inne i håndstykke.

CERAma-x ble utviklet på grunn av at materialet anvendt i denne applikatoren har en akustisk motstand mer tilnærmet hudens motstand, slik at trykkbølgeoverføringen blir enda mer optimalisert.

 

Spesifikasjoner:

Diameter: 15 mm

Indikasjoner: alle typer tendiopatier

Penetreringsdybde: 0-40mm

30.09.2012:
For rESWT

Deep Impact®, DI15

Den perfekte applikatoren for å behandle senefester og mer spesifikke områder med.

Denne spesielle applikatoren ble utviklet med tanke på å konsentrere energien mere mot smertesområdet fremfor å spre den ut i vevet.

Med dens elipseform samt helt flate overflate sprer den energien enda dypere og konsentrert inn i vevet. Samtidig er den laget av titan (i motsetning til de andre som er laget av rustfritt stål), som gjør at den overfører en høyere energi inn i vevet.

Er ideel i kombinasjon med D-ACTOR-applikatorene (D20 eller D35)

 

Spesifikasjoner:

Diameter: 15mm

Indikasjoner: senefester, dypenforliggende områder, triggerpunkter.

Dybdepenetrering: 0-60mm

30.09.2012:
For rESWT

D-ACTOR®20, D-20 S

Dette er applikatoren som er utviklet for behandling av muskulatur og triggerpunkter

Denne applikatoren er bygd opp på en unik måte, som gjør at man får benyttet også den “skjulte”/ubrukte energien gjennom applikatoren og dermed får større spredning av trykkbølgene inn i vevet.

 

Spesifikasjoner:

Diameter: 20mm

Indikasjon: myofasciale triggerpunkter, muskulatur-generelt

Penetreringsdybde: 0-50mm

30.09.2012:
For rESWT

D-ACTOR®20, D-20 T

Helt lik sin navnebror D-ACTOR®20, men i stedet for rustfritt stål er denne laget i titan.

Dette gjør den enda mer kraftig og gir en raskere energioverføring gjennom vevet.

Dette er applikatoren som er utviklet for behandling av muskulatur og triggerpunkter

Denne applikatoren er bygd opp på en unik måte, som gjør at man får benyttet også den “skjulte”/ubrukte energien gjennom applikatoren og dermed får større spredning av trykkbølgene inn i vevet.

 

 

Spesifikasjoner:

Diameter: 20mm

Indikasjon: idrettsutøvere, myofasciale triggerpunkter, muskulatur-generelt

Penetreringsdybde: 0-50mm

30.09.2012:
For rESWT

D-ACTOR®35, D-35

Dette er applikatoren som er utviklet for behandling av muskulatur og triggerpunkter, spesielt større muskelgrupper

Denne applikatoren ble utviklet spesielt med tanke mot muskulatur og triggerpunkter.

Denne applikatoren er bygd opp på en unik måte, som gjør at man får benyttet også den “skjulte”/ubrukte energien gjennom applikatoren og dermed får større spredning av trykkbølgene inn i vevet.

 

Spesifikasjoner:

Diameter: 20mm

Indikasjon: myofasciale triggerpunkter, større muskulatur

Penetreringsdybde: 0-50mm

30.09.2012:
For rESWT

Focus Lens, F15

Applikator for liten dybdepenetrering.

En applikator som ble utviklet i 2008 med ønske om å holde energien så superficialt som mulig.

I tillegg med sin unike form og ytre cap, blir energien tilnærmet en fokuserende sjokkbølge med høyest intensitet midtveis og ikke helt ytterst mot huden.
Spesifikasjoner:

Diameter: 15mm

Indikasjoner: Superficiale punkter, ansiktsmuskulatur og triggerpunkter

Dybdepenetrering: 0-15mm

30.09.2012:
For rESWT

AkuSt, A6

Er utviklet for å treffe akupunktur-punkter under radierende behandling. Applikatoren består av en liten tupp, kun 6 mm i rustfritt stål, resten er dekket med hard plast.

Spesifikasjoner:

Diameter: 6mm

Indikasjon: akupunktur-punkter

Penetreringsdybde: ca 0-40mm i vevet.

30.09.2012:
Bakgrunn

Trykk-/sjokkbølgebehandling har sin opprinnelse fra urologien og nyrestein-knusing da ESWL (Extracoropral Shockwave Lithotripsy)entret det medinske makedet i 1980. Med utgangspunkt i ESWL ønsket man å videreutvikle denne teknologien og ønsket å se om man kunne stimulere/behandle vevet i stedet for å ødelegge det ved å fortsette å benytte de fokuserte sjokkbølgene, men med lavere energi.

Dette skulle vise seg å være svært gjennomførbart, og i 1995 kom startskuddet for denne unike behandlingsformen ESWT (Extracorporal Shockwave Therapy), som skulle vise seg å slå god rot inn mot det ortopediske markedet og senelidelser i tiden framover.  Disse behandlingene benyttet akkurat de samme apparatene som man anvendte under nyrestein-knusing, ESWL, men dog med langt mindre energi. Apparatene ble dessverre altfor kostbare for de fleste av de som jobbet med ortopedisk medisin, så i 1999 ble langt det rimeligere konsept introdusert, rESWT (radial Extracorporal Shockwave Therapy). rESWT-apparatene kunne erstatte og dermed behandle de vanligste indikasjonene for ESWT, samtidig som at bølgene som kom ut ble generert på en helt annen måte. Det var ikke ekte sjokkbølger, men egentlig radierende trykkbølger. Den terapeutiske effekten var derimot tilnærmet den opprinnelige fokuserte sjokkbølgen, slik at rESWT ble den nye behandlingsformen, som raskt spredte seg, spesielt i Skandinavia.

Radierende trykkbølgebehandling har derfor vært de siste 10 årene vært dominerende innenfor «shockwave»-segmentet og ortopedisk medisin.

Senere har studier vist at en behandlingskombinasjon av både fokuserende sjokkbølge med radierende trykkbølge er den mest optimale behandlingsformen.Vi ser en økende tendens i markedet til at flere investerer i de mer kostbare apparatene for å kunne tilby denne kombinasjonen.
.

29.09.2012:
Hele kroppen generelt

Triggerpunkter

Kort sagt: ”muskelknute” som kan gi smerteutstråling. Et aktivt triggerpunkt kan sammenliknes med kroppens alarmsystem på at noe ikke er helt som det skal.

Hva er et triggerpunkt?
Triggerpunkt (myofasciale tenderpoints) er et hyperirritabelt punkt i muskelen. Dette er noe alle mennesker før eller senere kan bli rammet av. Det er faktisk slik at de fleste av oss stadig går omkring med triggerpunkter uten å kjenne til det (latent triggerpunkt). Punktet vil hele tiden finnes der, og kan ved en ytterst liten irritasjon aktiveres og utløse de karakteristiske symptomer man får av dem (aktivt triggerpunkt). Et triggerpunkt er alltid ømt om man trygger på de, og kan gi utstrålende smerte til en annen del av kroppen, samt såkalte autonome fenomen. De autonome fenomenene formidles via det autonome nervesystemet (ting vi ikke selv kan styre) og kan oppleves i form av økt svetteaktivitet, at blodårene trekker seg sammen, eller utvider seg, (som kan gi hodepine og fremprovosere migrene), tinnitus (øresus), hørsel- og synsforstyrrelser.

Den smerten som stråler ut fra et triggerpunkt, legges alltid til et bestemt sted avhengig av hvilken muskel som er irritert. For eksempel stråler smerten fra et triggerpunkt i m. infraspinatus, alltid ut til framsiden av skulder og / eller ut i armen. Isjias smerte kan årsakes av triggerpunkter i setemuskulaturen (falsk isjias). Smerten oppleves da i sete og det kan stråle (referert smerte) ned på baksiden av låret.

Årsaker til triggerpunkt:

• Akutt overbelastning av en muskel
• Langvarig uttrøtning av en muskel
• Dårlig bevegelighet i ryggraden, eller annen leddpatologi
• Monotont arbeide/ inaktivitet
• Trekk/ kulde
• Feil ergonomisk sittestilling på jobb
• Andre triggerpunkter
• Trauma
• Viscerale sykdommer
• Stress

Behandling: Triggerpunkter behandlas meget fremgangsrikt med trykkbølgebehandling.

Referanse: Shockwave in Practice: Myofacial Syndromes & Triggerpoints av Dr. Markus Gleitz.

 

29.09.2012:
Hofte

Trochanteritt

Like ovenfor/bakenfor trochanter fester setemusklene (gluteusmuskulaturen). Her kan det også oppstå betennelse i en eller flere av slimposene (gluteusbursitt). Sener fester seg til trochanter i samme område. Ved overbelastning, f.eks. hos langdistanseløpere, kan det oppstå en senebetennelse (trochantertendinose). Det er imidlertid ofte vanskelig å skille mellom senebetennelse og slimposebetennelse, og det kan også være vanskelig å skille mellom trochanterbursitt og gluteusbursitt. Derfor omtales de her som en enhet.

Slike bløtvevsbetennelser på utsiden av hofteleddet er ganske vanlige. Hyppigst opptrer de blant middelaldrende kvinner, men som nevnt kan også idrettsutøvere få slike plager.

Betennelsen oppstår som regel som følge av langvarige belastninger i hofteregionen. Langvarig gåing og ståing kan utløse tilstanden, det samme gjelder fall på hoften og endret gangmønster. Men betennelsene kan også være et resultat av sykdom og feilstillinger i rygg/bekkenovergangen eller bena. Betennelse eller irritasjon av slimposen eller sener medfører smerter og gangproblemer.

Symptomer og kjennetegn: Hovedsymptomet er smerter på utsiden av låret/hoften. Ofte er det særlig ømt over trochanter major. Noen ganger kan smertene stråle ned i leggens ytterside. Smerten forverres ofte av gange eller bevegelser som særlig belaster setemuskulaturen, f.eks. når du går opp en trapp eller bakke, eller når du reiser eller setter deg. Konstante, verkende smerter er også vanlig. Smerten øker ofte når du ligger på den betente siden, men smertene er ofte tilstede uansett hvilken side du ligger på om natten. I noen tilfeller er smertene så plagsomme at du ikke klarer å gå skikkelig, men må halte.

Diagnose: Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av sykehistorien. Ofte foreligger en utløsende årsak i form av en overbelastning eller et fall mot hoften. Smertene er typiske. Selv om det er vanskelig å skille senebetennelse fra slimposebetennelse, og skille de ulike slimposebetennelsene fra hverandre, så er det mindre viktig fordi behandlingen er omtrent den samme.  Medisinsk diagnose: Trochantertendinitt/ trochanterbursitt/ glutesbursitt

Referanse: Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)

Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på betennelser rundt hofteleddet. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet

 

 

 

29.09.2012:
Fot / Legg

 

Plantarfascitt med og uten hælspore

Plantarfascitt er en betennelse i fotsålens seneplate der den fester seg til hælbenet. Selv om tilstanden går over av seg selv, så tar det for de fleste 1-2 år. I mellomtiden er det mange som behøver behandling.

Det antas at en vesentlig del av tilfellene med smerter under hælen kan tilskrives denne tilstanden. Den kan ramme mennesker i alle aldre, men plantar fasciitt er vanligst fra 40-årsalderen og oppover. Det er en ganske vanlig tilstand blant idrettsutøvere (løpere) og militærpersonnel.

Det skjer først og fremst ved langvarig ståing og ved mye gåing eller løping på hardt underlag, særlig hos utrente og ved bruk av dårlig skotøy. Idrettsutøvere som driver med mye hopping eller langdistanseløping, er ekstra disponerte. Personer som er overvektige, eller som er i lite fysisk aktivitet, er mer utsatte. Dersom du har avvikende fotstilling, som for eksempel hulfot eller plattfot, vil du være disponert for utvikling av plantarfasciitt.

Ved noen revmatiske sykdommer som Reiters sykdom eller Bekhterevs sykdom kan sykdommen debutere med dobbeltsidig plantarfasciitt.

Symptomer og kjennetegn: Det viktigste symptomet er smerter under hælen ved belastning, spesielt på innsiden av foten og typisk ca. fem centimeter fra hælens bakre ende. Det vil si smerten utløses når du trør nedpå med foten. Smertene er i begynnelsen kun til stede ved belastning, men de kan etter hvert også være tilstede i hvile. Av og til stråler smerten framover foten, og smerten kan omfatte mesteparten av fotens underside.

Smertene er ofte verst tidlig på dagen og når du starter å belaste foten etter hvile. Når foten er blitt litt oppvarmet, kan smerten avta. Ved store belastninger vil smerten påny øke. Hvis smertene er til stede også under hvile, er det typisk at plagene er verst om kvelden etter en dags belastning. Smertene kan lindres hos noen pasienter ved at de går på tå.

Diagnose: stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. En grundig undersøkelse kan i de fleste tilfeller fastslå diagnosen med god sikkerhet. I noen tilfeller er det påkrevd med MR eller ultralyd for å utelukke andre lidelser, spesielt for å utelukke stressbrudd i hælbeinet. Medisinsk diagnose: Plantarfascitt

Hos noen påvises en utvekst på hælbeinet (calcaneus). Dette kalles en hælspore(calcaneusspore). Mange med fascitt har hælspore, men det er også mange pasienter med fascitt som ikke har hælspore. Det er også slik at hælspore forekommer hyppig blant pasienter uten fascitt. Så et slikt funn kan ikke brukes til å bekrefte diagnosen plantar fascitt.

Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum, Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)

Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på plantarfascitt med eller uten hælspore. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet

 

                              

 

Akillessenebetennelse

Betennelse i akillessenen er betennelse og etter hvert slitasjeforandringer i og rundt hælsenen og dens feste på baksiden av hælbenet. Akillesenen er senen til den store leggsmuskelen (triceps) bak på leggen, og det er denne senen vi kan se og kjenne som en tykk streng på baksiden av ankelen.

De fleste som plages har egentlig ikke noen betennelse i selve senen, men mer det som kalles slitasjeforandringer. Sannsynligvis er de aller første plagene utrykk for en liten skade i senen, og en forbigående betennelse. Men etter hvert vil det være slitasjeforandringer og små rifter (mikrorupturer) i selve senen som er årsaken til vedvarende plager. I mange tilfeller finner en også forandringer i vevet rundt selve senen.

Tilstanden ses oftest hos idrettsfolk, middelaldrende mosjonister og eldre mennesker. Løpere er spesielt utsatte, og særlig dersom man løper mye på hardt underlag.

Symptomer og kjennetegn: Hovedsymptomet ved betennelse i eller rundt akillessenen er hælsmerter. Smertene kommer ved belastning, for eksempel ved løping. De vil gjerne avta noe under aktiviteten, for så å forverres etterpå. Det foreligger i mange tilfeller også smerter og stivhet ved hvile.

Diagnose: stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. En grundig undersøkelse kan i de fleste tilfeller fastslå diagnosen med god sikkerhet. I noen tilfeller er det påkrevd med MR eller ultralyd for å utelukke andre lidelser. Medisinsk diagnose: Akillestendinitt

Referanse: Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)

Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på Akillessenebetennelse. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet

                           

 

Benhinnebetennelse

Benhinnebetennelse i leggen skyldes overbelastning av muskel og senefeste langs innsiden av de nedre 2/3 av skinnebenet.

Betennelse i muskel og senefeste på forsiden av leggen, nærmere bestemt langs innsiden av skinnebenet (tibia), er en svært vanlig belastningslidelse og betegnes benhinnebetennelse.

Dette er den hyppigst forekommende kroniske belastningsskaden hos idrettsutøvere1Grøntvedt T. I: Idrettsskader. Bahr R, Mæhlum S (red.). Medial traksjonsperiostitt. Gazette bok, 2002.. Tilstanden er spesielt hyppig blant løpere, hoppere og i hallidretter. Men også langrennsløpere og skøyteløpere er utsatte.

Økt muskelstørrelse og stølhet i forbindelse med intense treningsperioder antas å være en viktig utløsende årsak. Ved langvarig og repetert belastning utvikles en betennelse (overbelastning) i muskelfestet i beinhinnen som er festet til selve beinet. Smertene skyldes betennelsen samt arrvevsdannelse og fortykket hinne (fascie) rundt muskulaturen. Resultatet er at det blir for trangt for muskulaturen på forsiden av leggen1Grøntvedt T. I: Idrettsskader. Bahr R, Mæhlum S (red.). Medial traksjonsperiostitt. Gazette bok, 2002..

Benhinnebetennelse på indre skinnebenskant kan forekomme isolert eller som følge av annen skade, f.eks. tretthetsbrudd eller kronisk nedsatt sirkulasjon til muskulatur i leggen (muskellosjesyndrom eller kronisk fremre kompartmentsyndrom).

Det er flere forhold som disponerer for tilstanden. Mange av de som får denne plagen, har en legg som er litt utadrotert og en tendens til kalvbenthet (hyperpronasjon). Dette medfører at du under løping avvikler steget på den indre fotranden, noe som øker draget på muskulaturen og benhinnen på innsiden av skinnebenet1Grøntvedt T. I: Idrettsskader. Bahr R, Mæhlum S (red.). Medial traksjonsperiostitt. Gazette bok, 2002.. Ideelt sett bør steget avvikles med den ytre fotranden.

Symptomer og kjennetegn: Den typiske plagen er smerter på forsiden/innsiden av leggen under og etter trening (eks. løping). I starten er det murrende smerter og ubehag, ofte etter relativt harde belastninger. Etter hvert blir toleransen for belastning stadig mindre. Dersom treningen fortsetter, vil det etter hvert kunne bli hvilesmerter, og smertene forverres ved minimale belastninger. Smertene tvinger deg da til å slutte med løpe- og spensttrening

Diagnose: som regel lett å stille ut fra den typiske sykehistorien. I tillegg foreligger som regel tydelig ømhet når en trykker mot innsiden av skinnebenet, særlig i midtre og nedre 1/3 av skinnebenet. Medisinsk diagnose: medialt tibialt stresssyndrom/ shin splint/ pretibial periostitt/ medial traksjonsperiostitt.

Referanse: Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)

Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på benhinnebetennelse. Utfordringen er ofte at behandlingen kan bli for smertefull. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet.

                      

 

 

 

 

29.09.2012:
Patellafemoralt smertesyndrom

Patella betyr kneskål og femur betyr lårben. Syndrom betyr at tilstanden består av flere symptomer og tegn. Tilstanden er karakterisert ved smerter lokalisert til forsiden av kneet i og ved kneskålen.

Tidligere kalte man tilstanden chondromalacia patellae, det vil si bruskdannelse på baksiden av kneskålen. Nyere kunnskap har imidlertid vist at bare hos et fåtall av de med patellofemoralt smertesyndrom kan bildeundersøkelser eller artroskopi (kikkertundersøkelse inne i kneleddet) avdekke synlige skader på brusken i leddet mellom kneskålen og lårbenet (kondromalasi). Dessuten: 90% av alle personer over 50 år har kondromalasiforandringer ved obduksjon uten nødvendigvis å ha hatt kneplager.

Patellofemoralt smertesyndrom er en meget vanlig tilstand hos idrettsaktiv ungdom, faktisk er det den vanligste idrettsmedisinske kneskaden og utgjør ca. 10% av de med knesmerter som søker lege. Den rammer hyppigst unge kvinner og jenter, og spesielt lang- og mellomdistanseløpere. Hos mosjonistjoggere har tilstanden størst hyppighet i 40-årsalderen. Tilstanden er også ganske vanlig blant ikke-idrettsutøvere.

Symptomer og kjennetegn: Hovedplagen er smerter i kneet. Smerten er lokalisert bak, rundt eller under kneskålen. Noen ganger kjennes smerten også i knehasen. Smerten er typisk dump og verkende, men noen ganger akutt og sterk. Smerten forverres ved gange eller løping nedover bakker eller nedover trapper. Også å gå opp trapper kan gi smerter. Huksitting øker smertene, og det er ofte smertefullt å reise seg etter å ha sittet med bøyde knær. Ofte merkes mindre smerter ved noe aktivitet. Smertene kan i mange tilfeller utløses av lange bil-/bussturer der man sitter helt i ro. I tillegg til smerter plages mange av stivhet i kneet, spesielt etter å ha hatt kneet bøyd lenge. Sviktfølelse i kneet er også vanlig.

Tilstanden kan ramme kun det ene kneet i starten, men etter hvert rammes begge knærne.

Diagnose: Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. En grundig undersøkelse kan i de fleste tilfeller fastslå diagnosen med god sikkerhet. I noen tilfeller er det påkrevd med MR eller ultralyd for å utelukke andre forklaringer på smertene. Helt unntaksvis gjøres kikkhullsundersøkelse. Medisinsk diagnose: Patellafemoralt smertesyndrom

Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum, Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)

Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på disse knesmertene. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet

 

Mb.Schlatters sykdom

Schlatters sykdom er en betennelse i festet for den store lårmuskelen på forsiden av leggbeinet (tibia) like nedenfor kneet. Tilstanden skyldes gjentatte drag og belastninger av den store lårmuskelens sene der den fester til leggbeinet.

Tilstanden forekommer først og fremst hos barn og ungdommer, hyppigst i alderen 11-14 år, og oftest blant idrettsaktive. Gutter rammes 3 ganger hyppigere enn jenter, men forekomsten blant jenter øker i takt med jenters økende deltakelse i sport.

Symptomer og kjennetegn: Typiske symptomer er smerte i øvre del av leggbeinet i forbindelse med aktivitet. Smerten øker ved aktiviteter som medfører aktiv bruk av denne lårmuskelen (m. quadriceps femoris), slik som hopping, løping, kneling, strekking av kneet mot motstand, og når kneet er bøyd i lengre tid, som på buss, tog eller fly. Direkte trykk mot området er også smertefullt.

Diagnose: Det er som regel lett å stille diagnosen hos en idrettsaktiv gutt eller jente. Det typiske er som nevnt smerter og hevelse nedenfor kneskåla. Det danner seg en kul, som i de fleste tilfeller er svært markert. Denne kulen er øm å ta på. Ømheten og størrelsen på kulen avtar etter en periode med hvile, men blusser opp på ny ved belastninger.

Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum, Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)

Behandling: Tidligere har det ikke anbefalt å anvende sjokkbølgebehandling, på grunn av redsel for å forstyrre veksten av leggbenet. I den senere tid er det derimot gjort studier, som viser at spesielt kombinert trykk-/sjokkbølgebehandling er meget effektiv på Schlatters sykdom. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet

 

29.09.2012:
Kne

 

Jumper’s knee

Hopperkne, Jumper’s knee eller patellar tendinopati er en utbredt belastningsskade blant idrettsutøvere og mosjonister. Skaden er vanskelig å behandle. Den er særlig utbredt i idretter som inneholder støt/hopp og/ eller  rask og stor kraftutvikling, eks. fotball, tresteg, lengdesprang, volleyball. Det er en betennelse i kneskålsenen. Skaden kan skje akutt med delvis avrivning av senen.

Årsaken til lidelsen er ukjent. Skaden merkes ofte ikke i med en gang, men hvis man gjenopptar treningen før skaden er tilhelet kan det oppstå vevsendringer i skadeområdet. Skaden kan også være en belastningsskade der gjentatte drag i senen kan gi smerter. Hvis skaden langvarig er det trolig ingen betennelse, men det kan forekomme vevsendringer og man kaller da skaden tendinose istedet.

Symptomer og kjennetegn: smerten tilkommer under aktivitet, lokalisert til nøyaktig under kneskålen ved senens feste til kneskålen. Noen ganger kan man også kjenne smerter oppå og over kneskålen. Ofte opptrer smerten under aktivitet som ved å gå ned trapper, når man kjører bil eller ved stillesittende aktivitet over en lengre tid.

Diagnose: Undersøkeren finner en helt distinkt ømhet på et lite område helt øverst i patellarsenen ved øvre eller nedre kant av kneskålen og eventuelt langs senen.

MR og ultralyd tas noen ganger for å klargjøre diagnosen. Det er imidlertid ikke uvanlig at disse undersøkelsene er normale, selv om det foreligger patellar tendinopati. Medisinsk diagnose: Jumper’s knee eller patellar tendiopati.

Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum, Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)

Behandling: Spesielt kombinert trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på Jumper’s knee. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet.

 

 

Runner’s knee

Tilstanden rammer både mosjonister og eliteløpere. Den er spesielt vanlig hos langdistanse- og maratonløpere, men den er heller ikke uvanlig blant syklister.

Ved langvarig løping, sykling, gåing kan det bli mye friksjon mellom det lange iliotibialbåndet, som strekker seg fra hoftekammen og ned til øvre/ ytre side på leggen, og lårbeinet – det vil si at båndet gnisser mot beinfremspringet på yttersiden av lårbeinet, den såkalte “femurkondylen” – og det kan føre til at slimposen bli betent.

Symptomer og kjennetegn: Typisk er smerter på utsiden av kneet. I starten er smertene diffuse, det er ofte vanskelig for deg å angi en presis lokalisering av smerten. Etter hvert blir smerten skarpere og avgrenset og lokalisert til de benete utspringene på utsiden av kneet. Smertene kommer etter kort tids løping, mens hvile gir forbigående lindring. Smertene er gjerne mest fremtredende når det løpes nedover bakke eller på flat mark. Løping i motbakke gir mindre smerte. Smertene setter inn stadig tidligere ettersom betennelsen øker.

Diagnose: Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. Inspeksjon av fot-/knestilling under løp på tredemølle gir ytterligere informasjon om skademekanismen. MR og ultralyd tas noen ganger for å klargjøre diagnosen. Medisinsk diagnose: Iliotibialbånd syndrom

Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum, Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)

Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på Runner’s knee. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet.

                    

 

29.09.2012:
Skulder

Skuldersmerter kan a flere ulike årsaker; ineklemming av supraspinatussenen, bicepssenen eller infraspinatussenen, rotatorcuffruptur, kalkdannelse i skulder er noen av de.

Senebetennelse i skulderen er en irritasjon i en sene, vanligvis som følge av overbelastning. Betennelsen er ikke forårsaket av bakterier eller virus, men en følge av stadig overbelastning.

Kalkskulder /Tendinosis calcarea

Ved langvarig og større skader på senene i skulderen, kan det med tiden oppstå kalk i deler av vevet. Dett kan anses som et bevis på at vevet har vært skadet og ikke skikkelig tilhelet på ett eller annet stadium. Det er derimot ikke nødvendigvis kalk i en vond sene/ skulder, samt at man kan også finne kalk i en smertefri sene, så kalken i seg selv er ikke bevis for noen pågående smertetilstand(betennelse) eller progredierende skadeforløp.

Symptomer og kjennetegn: Typiske signal på at man kan ha hatt degenerative endringer i skulderen og derfor kalkdannelse er plutselige smerter og vanskelig for å bevege skulderen. Smertene oppstår under bevegelse, men også ved hvile.

Diagnose: stilles av en godkjent behandler via en klinisk undersøkelse med smerteprovokasjon , samt med røntgen eller ultralyd. Medisinsk diagnose: Tendinosis calcarea

Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum.

Behandling: Spesielt kombinert trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på kalkskulder. Kalken vil ikke bli knust (slik som ved nyrestein-knusing), men den vil med tiden absorberes inn i vevet. Forbedring vil ofte skje kun 2-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet


Impingementsyndrom

Skuldersmerter har mange årsaker, og en av de mest vanligste er inneklemming av supraspinatussenen, også kalt impingementsyndrom.

Dette kommer av repeterte skader og degenerasjon av denne senen, eller at forholdene er blitt for trange grunnet stram muskulatur.

Symptomer og kjennetegn:  Smertene oppstår først noe diffust, men blir på et senere stadie lokalisert foran og på utsiden av skulderen. Typisk er nattesmertene, og det er vanskelig å ligge på den aktuelle skulderen. Det er tillegg smertefullt å bære/løfte gjenstander med strak albue opp over skuldernivå. Man opplever ofte nedsatt kraft ved de fleste bevegelser av skulderen.

Impingement-begrepet er en fellesbetegnelse for flere ulike sykdomstilstander, som forårsaker smerte og redusert bevegelighet i skulderen.

Diagnose: stilles av en godkjent behandler via en klinisk undersøkelse med smerteprovokasjon og stabilitetsundersøkelse , samt evt. med ultralyd. Medisinsk diagnose: Impingementsyndrom eller subakromialt smertesyndrom

Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum.

Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på smerter i skulder. Forbedring vil ofte skje kun 2-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet. I de fleste tilfeller er det flere områder rundt skulder og nakke, som også må behandles for å få en optimal effekt.

 

29.09.2012:
Albue

 

Musearm/Tennisalbue/ Lateral epikondylitt

Epikondylitt er en smertetilstand i albuen som skyldes overbelastning av senefester

Tennisalbue skyldes forandringer i senen og/eller senefestet til fingrenes strekkemuskler. Lokalisasjonen er på den ytre siden av albuen, og her kjennes også smertene. Ekspertene diskuterer om det er riktig å kalle det en betennelse eller om det er slitasjeforandringer.

Plagene oppstår ofte etter kortvarige intense overbelastninger. Dette kan skje for eksempel etter utstrakt bruk av albuen ved vridende bevegelser, som ved bruk av skrujern. Andre bevegelser som kan forårsake slike plager, er de bevegelser man bruker for eksempel ved klipping av hekk, snekring, maling, og lignende.

De fleste pasienter er mellom 30 og 60 år gamle. Noen har plager som er utviklet gradvis over lang tid, andre får dette etter mer kortvarige belastninger. Fiskeindustriarbeidere som utfører ensidig arbeid i kulde, er spesielt utsatte.

Kvinner og menn er like utsatt. Også andre idrettsutøvere enn tennisspillere er også utsatt; eks. golfere, kastere, svømmere og fektere.

Symptomer og kjennetegn: Smertene kan komme noen dager etter en overbelastning. Plagene kommer i form av murrende verking eller smerter på den ene siden av albuen, oftest på utsiden, ofte med utstråling nedover underarmen mot håndleddet. Funksjonen i armen blir rammet; det kan være vanskelig å skjenke, holde en kopp, drikke, og arbeid med hånden kan bli problematisk. Enkelte har hatt milde plager i flere måneder og oppsøker lege fordi de ikke blir bra av seg selv.

Diagnose: stilles av en godkjent behandler via en klinisk undersøkelse med smerteprovokasjon , samt evt. med ultralyd. Medisinsk diagnose: Lateral epikondylitt/epikondyalgi

Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum.

Behandling: Tennisalbue/ musearm og andre kroniske tilstander i albue/ underarmsregionen behandles svært ofte effektivt med trykk-/sjokkbølgebehandling. Forbedring vil ofte skje kun 2-4 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet

 

Golfalbue/ Medial epikondylitt

Golfalbue er et resultat av repeterende og langvaring belastning av muskulatur som bøyer fingrene (mm. flexor og m. pronator teres).  Det kan også ofte oppstå smerter i nærområdet og underarmen. Smertene oppstår under bevegelse, men også ved hvile.

Kvinner og menn er like utsatt. Histologisk er det samme tilstand som tennisalbue, men tilstanden rapporteres til å være 1/10 så hyppig som tennisalbue.

Både golfspillere og tennisspillere vil kunne få begge tilstander. Klatrere er også en gruppe som er hyppig utsatt.

Symptomer og kjennetegn: smerte på innsiden av/under albuen under belastning av muskulaturen som bøyer fingrene/håndleddet. Smertene er ofte skarpe og stikkende over «knokkelen» på innsiden av albuen. Det kan også ofte oppstå smerter i nærområdet og underside av underarmen. Smertene oppstår under bevegelse, men også ved hvile.

Diagnose: stilles av en godkjent behandler via en klinisk undersøkelse med smerteprovokasjon , samt evt. med ultralyd. Medisinsk diagnose: Medial epikondylitt/epikondyalgi

Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum.

Behandling: Golfalbue og andre kroniske tilstander i albue/ underarmsregionen behandles svært ofte effektivt med trykk-/sjokkbølgebehandling. Forbedring vil ofte skje kun 2-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet.

 

 

29.09.2012:
Ortopedi / smertebehandling

Indikasjoner: I dag brukes trykk-/sjokkbølgebehandling på først og fremst på de klassiske indikasjoner:

  • Plantar fasciitt/ smerter i hæl/ hælspore
  • Kalsifieringer i skulder/ Supraspinatustendinitt
  • Epikondylitt (tennisalbue/ golfer’s albue/ musearm)
  • Achilliodynia
  • Patellasmerter ( Jumper’s knee)
  • Benhinnebetennelse
  • Trochantertendinitt/-bursitt

Indikasjonslisten er i stadig bevegelse og i den senere tid har også følgende indikasjoner blitt tilføyd:

  • Runner’s knee
  • Pseudoartrose
  • Myofasciale triggerpunkter
  • Fraktur-tilheling
    .
29.09.2012:
Bryn Medisinske Senter

 

Østensjøveien 79

0667 Oslo

Tlf: 21 09 56 00

Hjemmeside: http://www.brynmed.no/

E-post: post@brynmed.no

Behandlingstilbud: Trykkbølgebehandling

29.09.2012:
Blindheim Fysikalske Institutt

 

Blindheimsenteret

6012 Ålesund

Tlf: 70140804

Hjemmeside: http://www.blindheim-fysikalske.no/#cid=1

E-post: hallvard@blindheim-fysikalske.no

Behandlingstilbud: Trykkbølgebehandling

29.09.2012:
CARE Treningssenter v/ Erik Alstad Sunde

 

Halsanveien 1
7600 Levanger

Tel: 41 35 26 20

Hjemmeside: http://www.care-trening.no/

E-post: sundeerik@hotmail.com

Behandlingstilbud: Trykkbølgebehandling

29.09.2012:
Klepp Kiropraktikk og Fysioterapi v/ Ørjan Lie

 

Jærvegen 530

4352 Kleppe

Tlf: 92 63 24 92

Behandlingstilbud: Trykkbølgebehandling

29.09.2012:
Randesund Fysioterapi og Treningssenter

Hånesveien 8

4635 Kristiansand

Tlf: 38 14 83 80

Behandlingstilbud: Trykkbølgebehandling

29.09.2012:
HMS Naprapatene

Odd Iversen og Andreas Havre

Sandviksbodene 65B

5035 Bergen

Tlf: 55 56 07 00

Hjemmeside: www.hmsnaprapatene.no

E-post: info@hmsnaprapatene.no

Behandlingstilbud: Trykkbølgebehandling

29.09.2012:
Ortopedisenteret AS

Ryensvingen 6

0680 Oslo

Tlf: 23035600

Hjemmeside: www.ortopedisenteret.no

E-post: post@ortopedisenteret.no

 

Behandlingstilbud: Trykkbølgebehandling

29.09.2012:
Løp- og Idrettsklinikken

Trekanten Senter

Knud Askersvei vei 26

1383 Asker

Tlf: 66 76 22 10

Fax: 66 76 22 11

Hjemmeside: www.loep-og-idrettsklinikken.no/

E-post: hege@loep-og-idrettsklinikken.no

 

Behandlingstilbud: Trykkbølgebehandling

29.09.2012:
Kongens Plass Medisinske senter ved Lars Gangstad

Kongens Plass 3

6509 Kristiansund

Tlf: 41287614

Hjemmeside: http://kongensmedisinske.no/

E-post: lars@stortuaterrasse.no

 

Behandlingstilbud: Kombinert trykk-/sjokkbølgebehandling

29.09.2012:
Follo Kiropraktorsenter, avd Ski og avd. Kolbotn

Torgveien 4

1400 Ski

Tlf: 64 86 44 80 (Ski)/ 66 80 34 50 (Kolbotn)

Hjemmeside: http://www.follokiropraktor.no/

E-post: post@follokiropraktor.no

 

Behandlingstilbud: Kombinert trykk-/sjokkbølgebehandling

29.09.2012:
Revisjonskit

Revisjonskit med 2 stk. rør og 2 stk. prosjektil.

Alle som investerer i trykkbølgeapparat må alltid sette seg nøye inn i driftskostnadene til de ulike apparatene. Alle radierende trykkbølgeapparater har et rør og prosjektil som må skiftes ut etter varierende antall slag (generelt mellom 600.000 til 1 million slag).

Storz Medical sine trykkbølgeapparater er best i klassen med garanti på 1 million slag på alle sine rør. I tillegg kan brukerne selv, med stor fordel, utføre dette skifte (kalles revisjon) selv. I praksis kan man ved Storz sine apparater også med godt vedlikehold bruke samme rør og prosjektil i opp til 8(!)millioner slag.

Alle rør og prosjektil passer til alle radierende håndstykker fra Storz Medical.

29.09.2012:
Bok: Shockwave in Practice: Myofascial Syndromes & Trigger Points

Av Dr. Markus Gleitz

Oppfølgeren til Enthesiopathies. Dr. Gleitz tar oss med videre inn i indikasjonsverden for sjokk-/trykkbølgebehandling og åpner opp for behandling på myofasiale syndromer og triggerpunkter.

En meget god bok, som beskriver anvendelse av ESWT innen myofasciale syndromer og triggerpunkter.

Dr. Geliz har skrevet flere kliniske studier rundt ESWT og myofasciale syndromer.

Denne boken gir ortopeder, idrettsmedisinske leger og fysioterapeuter, kiropraktorer, m.fl en praktisk guide for behandling av triggerpunkter og myofascielle syndromer med ESWT.  Boken forklarer de fysiske prinsippene av sjokkbølger og beskriver også både patofysiologi og årsakene til muskelsmerter. Den presenterer omfattende og praktisk informasjon om de diagnostiske og terapeutiske mulighetene for å bruke radierende trykkbølger og fokuserte sjokkbølger på bløtvev.

29.09.2012:
Bok: Shockwave in Practice: Enthesiopathies

Av Dr. Ulrich Dreisilker

Denne boken gir en grundig innføring til den store trykk-/sjokkbølgeverden!

En flott innføringsbok som tar for seg historien bak ESWT, grunnleggende fysikk, klassiske indikasjoner, etc.

Finnes på følgende språk: engelsk og tysk

Finnes også på CD-rom (også fransk)

Inneholder:

  • Mechanisms of action of shock waves
  • Basic treatment principles of shock/pressure waves
  • Classic and extended indications
  • Sports medicine indications and complementary therapies
  • History, physical and biological basics
29.09.2012:
V-ACTOR®

Med V-ACTOR® kan du gjøre om ditt trykkbølgeapparat til et meget effektiv vibrasjonsterapi-redskap.

Fysiologiske vibrasjoner av muskelvevet med en frekvens opptil 35Hz fungerer som den sterkeste mediator for mikrosirkulære prosesser. Denne delikate resonans som produseres sikrer at næringsstoffer transporteres gjennom de mest perifere vaskulære -og lymfekanaler i den ekstracellulære matrix. Dette kan ikke erstattes eller gjennomføres av det kardiovaskulære systemet.

Vibrasjonsterapi hjelper også å bedre lymfedrenasjen.

Indikasjoner:

rESWT: myofasciale syndromer, craniomandibular dysfunksjon, triggerpunkter

AWT: cellulittbehandling, lymfedrenasje, velbehag, massasje

29.09.2012:
Pasientinformasjonsbrosjyrer

100 stk. pasientinformasjonsbrosjyrer for å markedsføre din ESWT-virksomhet i nærmiljøet

Informativ brosjyre, som forklarer hva ESWT er, og hva det kan hjelpe mot.

Et godt markedsføringshjelpemiddel, som kan ligge rundt på venteværelset eller sendes ut.

 

29.09.2012:
F-meter

Verktøy for å standardisere måling av smerte- og triggerpunkter i vevet. Nyttig for å dokumentere smertenivået før og etter behandling. Ved å presse instrumentets hode mot vevet og få pasientens respons, måles trykket som vises i et display.

29.09.2012:
Apparatbord

Elegant og solid apparatbord som passer alle Masterpuls®-apparatene, samt Duolith® SD1 T-Top.

Stilrent, men samtidig svært brukervennlig og plassbesparende.

Er utstyrt med store hjul og tunge hjul, som gjør den enkel å trille rundt på. I tillegg er det bremser på alle 4 hjul.

Apparatet settes oppå topp-platen laget i stål, og strømledningen kan så skjules inne i stoplen langs baksiden.

Tilleggsutstyr: Ekstra plate og lokk for ekstern kompressor (Duolith T-Top eller MP200) og støtsbsorberende underlag.

 

 

29.09.2012:
Dermatologi / cellulittbehandling, AWT®

AWT er en av få metoder på markedet som er FDA godkjent.

Trykkbølgene bryter opp bindevevsdragene mellom fettcellene slik at disse ikke lenger buler ut gjennom huden. Samtidig øker hudens elastisitet og blodgjennomstrømning.

For å oppnå et godt resultat må behandlingen gjentas minst 6 ganger.
Best virkning ses etter 8 behandlinger.
For å vedlikeholde et godt resultat bør man spise en sunn og balansert kost, samt trene regelmessig. Vi anbefaler også en vedlikeholdsbehandling årlig.

Apparatene som blir benyttet er stort sett de samme som benyttes under smertebehandling.

De typiske behandlingsområdene for AWT®:

  • Cellulitter
  • Body-shaping, kjærlighetshåndtak, slapp hud på overarmene
  • Arrvev, eks. etter fettsuging
  • Strekkmerker
  • Spider veins

Les mer om AWT®-behandling: www.cellulite-therapy.com
.

Close Print Version