Trykk- og sjokkbølgebehandling
Triggerpunkter
Kort sagt: ”muskelknute” som kan gi smerteutstråling. Et aktivt triggerpunkt kan sammenliknes med kroppens alarmsystem på at noe ikke er helt som det skal.
Hva er et triggerpunkt?
Triggerpunkt (myofasciale tenderpoints) er et hyperirritabelt punkt i muskelen. Dette er noe alle mennesker før eller senere kan bli rammet av. Det er faktisk slik at de fleste av oss stadig går omkring med triggerpunkter uten å kjenne til det (latent triggerpunkt). Punktet vil hele tiden finnes der, og kan ved en ytterst liten irritasjon aktiveres og utløse de karakteristiske symptomer man får av dem (aktivt triggerpunkt). Et triggerpunkt er alltid ømt om man trygger på de, og kan gi utstrålende smerte til en annen del av kroppen, samt såkalte autonome fenomen. De autonome fenomenene formidles via det autonome nervesystemet (ting vi ikke selv kan styre) og kan oppleves i form av økt svetteaktivitet, at blodårene trekker seg sammen, eller utvider seg, (som kan gi hodepine og fremprovosere migrene), tinnitus (øresus), hørsel- og synsforstyrrelser.
Den smerten som stråler ut fra et triggerpunkt, legges alltid til et bestemt sted avhengig av hvilken muskel som er irritert. For eksempel stråler smerten fra et triggerpunkt i m. infraspinatus, alltid ut til framsiden av skulder og / eller ut i armen. Isjias smerte kan årsakes av triggerpunkter i setemuskulaturen (falsk isjias). Smerten oppleves da i sete og det kan stråle (referert smerte) ned på baksiden av låret.
Årsaker til triggerpunkt:
• Akutt overbelastning av en muskel
• Langvarig uttrøtning av en muskel
• Dårlig bevegelighet i ryggraden, eller annen leddpatologi
• Monotont arbeide/ inaktivitet
• Trekk/ kulde
• Feil ergonomisk sittestilling på jobb
• Andre triggerpunkter
• Trauma
• Viscerale sykdommer
• Stress
Behandling: Triggerpunkter behandlas meget fremgangsrikt med trykkbølgebehandling.
Referanse: Shockwave in Practice: Myofacial Syndromes & Triggerpoints av Dr. Markus Gleitz.
Trochanteritt
Like ovenfor/bakenfor trochanter fester setemusklene (gluteusmuskulaturen). Her kan det også oppstå betennelse i en eller flere av slimposene (gluteusbursitt). Sener fester seg til trochanter i samme område. Ved overbelastning, f.eks. hos langdistanseløpere, kan det oppstå en senebetennelse (trochantertendinose). Det er imidlertid ofte vanskelig å skille mellom senebetennelse og slimposebetennelse, og det kan også være vanskelig å skille mellom trochanterbursitt og gluteusbursitt. Derfor omtales de her som en enhet.
Slike bløtvevsbetennelser på utsiden av hofteleddet er ganske vanlige. Hyppigst opptrer de blant middelaldrende kvinner, men som nevnt kan også idrettsutøvere få slike plager.
Betennelsen oppstår som regel som følge av langvarige belastninger i hofteregionen. Langvarig gåing og ståing kan utløse tilstanden, det samme gjelder fall på hoften og endret gangmønster. Men betennelsene kan også være et resultat av sykdom og feilstillinger i rygg/bekkenovergangen eller bena. Betennelse eller irritasjon av slimposen eller sener medfører smerter og gangproblemer.
Symptomer og kjennetegn: Hovedsymptomet er smerter på utsiden av låret/hoften. Ofte er det særlig ømt over trochanter major. Noen ganger kan smertene stråle ned i leggens ytterside. Smerten forverres ofte av gange eller bevegelser som særlig belaster setemuskulaturen, f.eks. når du går opp en trapp eller bakke, eller når du reiser eller setter deg. Konstante, verkende smerter er også vanlig. Smerten øker ofte når du ligger på den betente siden, men smertene er ofte tilstede uansett hvilken side du ligger på om natten. I noen tilfeller er smertene så plagsomme at du ikke klarer å gå skikkelig, men må halte.
Diagnose: Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av sykehistorien. Ofte foreligger en utløsende årsak i form av en overbelastning eller et fall mot hoften. Smertene er typiske. Selv om det er vanskelig å skille senebetennelse fra slimposebetennelse, og skille de ulike slimposebetennelsene fra hverandre, så er det mindre viktig fordi behandlingen er omtrent den samme. Medisinsk diagnose: Trochantertendinitt/ trochanterbursitt/ glutesbursitt
Referanse: Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)
Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på betennelser rundt hofteleddet. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet
Plantarfascitt med og uten hælspore
Plantarfascitt er en betennelse i fotsålens seneplate der den fester seg til hælbenet. Selv om tilstanden går over av seg selv, så tar det for de fleste 1-2 år. I mellomtiden er det mange som behøver behandling.
Det antas at en vesentlig del av tilfellene med smerter under hælen kan tilskrives denne tilstanden. Den kan ramme mennesker i alle aldre, men plantar fasciitt er vanligst fra 40-årsalderen og oppover. Det er en ganske vanlig tilstand blant idrettsutøvere (løpere) og militærpersonnel.
Det skjer først og fremst ved langvarig ståing og ved mye gåing eller løping på hardt underlag, særlig hos utrente og ved bruk av dårlig skotøy. Idrettsutøvere som driver med mye hopping eller langdistanseløping, er ekstra disponerte. Personer som er overvektige, eller som er i lite fysisk aktivitet, er mer utsatte. Dersom du har avvikende fotstilling, som for eksempel hulfot eller plattfot, vil du være disponert for utvikling av plantarfasciitt.
Ved noen revmatiske sykdommer som Reiters sykdom eller Bekhterevs sykdom kan sykdommen debutere med dobbeltsidig plantarfasciitt.
Symptomer og kjennetegn: Det viktigste symptomet er smerter under hælen ved belastning, spesielt på innsiden av foten og typisk ca. fem centimeter fra hælens bakre ende. Det vil si smerten utløses når du trør nedpå med foten. Smertene er i begynnelsen kun til stede ved belastning, men de kan etter hvert også være tilstede i hvile. Av og til stråler smerten framover foten, og smerten kan omfatte mesteparten av fotens underside.
Smertene er ofte verst tidlig på dagen og når du starter å belaste foten etter hvile. Når foten er blitt litt oppvarmet, kan smerten avta. Ved store belastninger vil smerten påny øke. Hvis smertene er til stede også under hvile, er det typisk at plagene er verst om kvelden etter en dags belastning. Smertene kan lindres hos noen pasienter ved at de går på tå.
Diagnose: stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. En grundig undersøkelse kan i de fleste tilfeller fastslå diagnosen med god sikkerhet. I noen tilfeller er det påkrevd med MR eller ultralyd for å utelukke andre lidelser, spesielt for å utelukke stressbrudd i hælbeinet. Medisinsk diagnose: Plantarfascitt
Hos noen påvises en utvekst på hælbeinet (calcaneus). Dette kalles en hælspore(calcaneusspore). Mange med fascitt har hælspore, men det er også mange pasienter med fascitt som ikke har hælspore. Det er også slik at hælspore forekommer hyppig blant pasienter uten fascitt. Så et slikt funn kan ikke brukes til å bekrefte diagnosen plantar fascitt.
Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum, Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)
Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på plantarfascitt med eller uten hælspore. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet
Akillessenebetennelse
Betennelse i akillessenen er betennelse og etter hvert slitasjeforandringer i og rundt hælsenen og dens feste på baksiden av hælbenet. Akillesenen er senen til den store leggsmuskelen (triceps) bak på leggen, og det er denne senen vi kan se og kjenne som en tykk streng på baksiden av ankelen.
De fleste som plages har egentlig ikke noen betennelse i selve senen, men mer det som kalles slitasjeforandringer. Sannsynligvis er de aller første plagene utrykk for en liten skade i senen, og en forbigående betennelse. Men etter hvert vil det være slitasjeforandringer og små rifter (mikrorupturer) i selve senen som er årsaken til vedvarende plager. I mange tilfeller finner en også forandringer i vevet rundt selve senen.
Tilstanden ses oftest hos idrettsfolk, middelaldrende mosjonister og eldre mennesker. Løpere er spesielt utsatte, og særlig dersom man løper mye på hardt underlag.
Symptomer og kjennetegn: Hovedsymptomet ved betennelse i eller rundt akillessenen er hælsmerter. Smertene kommer ved belastning, for eksempel ved løping. De vil gjerne avta noe under aktiviteten, for så å forverres etterpå. Det foreligger i mange tilfeller også smerter og stivhet ved hvile.
Diagnose: stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. En grundig undersøkelse kan i de fleste tilfeller fastslå diagnosen med god sikkerhet. I noen tilfeller er det påkrevd med MR eller ultralyd for å utelukke andre lidelser. Medisinsk diagnose: Akillestendinitt
Referanse: Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)
Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på Akillessenebetennelse. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet
Benhinnebetennelse
Benhinnebetennelse i leggen skyldes overbelastning av muskel og senefeste langs innsiden av de nedre 2/3 av skinnebenet.
Betennelse i muskel og senefeste på forsiden av leggen, nærmere bestemt langs innsiden av skinnebenet (tibia), er en svært vanlig belastningslidelse og betegnes benhinnebetennelse.
Dette er den hyppigst forekommende kroniske belastningsskaden hos idrettsutøvere1Grøntvedt T. I: Idrettsskader. Bahr R, Mæhlum S (red.). Medial traksjonsperiostitt. Gazette bok, 2002.. Tilstanden er spesielt hyppig blant løpere, hoppere og i hallidretter. Men også langrennsløpere og skøyteløpere er utsatte.
Økt muskelstørrelse og stølhet i forbindelse med intense treningsperioder antas å være en viktig utløsende årsak. Ved langvarig og repetert belastning utvikles en betennelse (overbelastning) i muskelfestet i beinhinnen som er festet til selve beinet. Smertene skyldes betennelsen samt arrvevsdannelse og fortykket hinne (fascie) rundt muskulaturen. Resultatet er at det blir for trangt for muskulaturen på forsiden av leggen1Grøntvedt T. I: Idrettsskader. Bahr R, Mæhlum S (red.). Medial traksjonsperiostitt. Gazette bok, 2002..
Benhinnebetennelse på indre skinnebenskant kan forekomme isolert eller som følge av annen skade, f.eks. tretthetsbrudd eller kronisk nedsatt sirkulasjon til muskulatur i leggen (muskellosjesyndrom eller kronisk fremre kompartmentsyndrom).
Det er flere forhold som disponerer for tilstanden. Mange av de som får denne plagen, har en legg som er litt utadrotert og en tendens til kalvbenthet (hyperpronasjon). Dette medfører at du under løping avvikler steget på den indre fotranden, noe som øker draget på muskulaturen og benhinnen på innsiden av skinnebenet1Grøntvedt T. I: Idrettsskader. Bahr R, Mæhlum S (red.). Medial traksjonsperiostitt. Gazette bok, 2002.. Ideelt sett bør steget avvikles med den ytre fotranden.
Symptomer og kjennetegn: Den typiske plagen er smerter på forsiden/innsiden av leggen under og etter trening (eks. løping). I starten er det murrende smerter og ubehag, ofte etter relativt harde belastninger. Etter hvert blir toleransen for belastning stadig mindre. Dersom treningen fortsetter, vil det etter hvert kunne bli hvilesmerter, og smertene forverres ved minimale belastninger. Smertene tvinger deg da til å slutte med løpe- og spensttrening
Diagnose: som regel lett å stille ut fra den typiske sykehistorien. I tillegg foreligger som regel tydelig ømhet når en trykker mot innsiden av skinnebenet, særlig i midtre og nedre 1/3 av skinnebenet. Medisinsk diagnose: medialt tibialt stresssyndrom/ shin splint/ pretibial periostitt/ medial traksjonsperiostitt.
Referanse: Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)
Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på benhinnebetennelse. Utfordringen er ofte at behandlingen kan bli for smertefull. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet.
Patella betyr kneskål og femur betyr lårben. Syndrom betyr at tilstanden består av flere symptomer og tegn. Tilstanden er karakterisert ved smerter lokalisert til forsiden av kneet i og ved kneskålen.
Tidligere kalte man tilstanden chondromalacia patellae, det vil si bruskdannelse på baksiden av kneskålen. Nyere kunnskap har imidlertid vist at bare hos et fåtall av de med patellofemoralt smertesyndrom kan bildeundersøkelser eller artroskopi (kikkertundersøkelse inne i kneleddet) avdekke synlige skader på brusken i leddet mellom kneskålen og lårbenet (kondromalasi). Dessuten: 90% av alle personer over 50 år har kondromalasiforandringer ved obduksjon uten nødvendigvis å ha hatt kneplager.
Patellofemoralt smertesyndrom er en meget vanlig tilstand hos idrettsaktiv ungdom, faktisk er det den vanligste idrettsmedisinske kneskaden og utgjør ca. 10% av de med knesmerter som søker lege. Den rammer hyppigst unge kvinner og jenter, og spesielt lang- og mellomdistanseløpere. Hos mosjonistjoggere har tilstanden størst hyppighet i 40-årsalderen. Tilstanden er også ganske vanlig blant ikke-idrettsutøvere.
Symptomer og kjennetegn: Hovedplagen er smerter i kneet. Smerten er lokalisert bak, rundt eller under kneskålen. Noen ganger kjennes smerten også i knehasen. Smerten er typisk dump og verkende, men noen ganger akutt og sterk. Smerten forverres ved gange eller løping nedover bakker eller nedover trapper. Også å gå opp trapper kan gi smerter. Huksitting øker smertene, og det er ofte smertefullt å reise seg etter å ha sittet med bøyde knær. Ofte merkes mindre smerter ved noe aktivitet. Smertene kan i mange tilfeller utløses av lange bil-/bussturer der man sitter helt i ro. I tillegg til smerter plages mange av stivhet i kneet, spesielt etter å ha hatt kneet bøyd lenge. Sviktfølelse i kneet er også vanlig.
Tilstanden kan ramme kun det ene kneet i starten, men etter hvert rammes begge knærne.
Diagnose: Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. En grundig undersøkelse kan i de fleste tilfeller fastslå diagnosen med god sikkerhet. I noen tilfeller er det påkrevd med MR eller ultralyd for å utelukke andre forklaringer på smertene. Helt unntaksvis gjøres kikkhullsundersøkelse. Medisinsk diagnose: Patellafemoralt smertesyndrom
Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum, Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)
Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på disse knesmertene. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet
Mb.Schlatters sykdom
Schlatters sykdom er en betennelse i festet for den store lårmuskelen på forsiden av leggbeinet (tibia) like nedenfor kneet. Tilstanden skyldes gjentatte drag og belastninger av den store lårmuskelens sene der den fester til leggbeinet.
Tilstanden forekommer først og fremst hos barn og ungdommer, hyppigst i alderen 11-14 år, og oftest blant idrettsaktive. Gutter rammes 3 ganger hyppigere enn jenter, men forekomsten blant jenter øker i takt med jenters økende deltakelse i sport.
Symptomer og kjennetegn: Typiske symptomer er smerte i øvre del av leggbeinet i forbindelse med aktivitet. Smerten øker ved aktiviteter som medfører aktiv bruk av denne lårmuskelen (m. quadriceps femoris), slik som hopping, løping, kneling, strekking av kneet mot motstand, og når kneet er bøyd i lengre tid, som på buss, tog eller fly. Direkte trykk mot området er også smertefullt.
Diagnose: Det er som regel lett å stille diagnosen hos en idrettsaktiv gutt eller jente. Det typiske er som nevnt smerter og hevelse nedenfor kneskåla. Det danner seg en kul, som i de fleste tilfeller er svært markert. Denne kulen er øm å ta på. Ømheten og størrelsen på kulen avtar etter en periode med hvile, men blusser opp på ny ved belastninger.
Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum, Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)
Behandling: Tidligere har det ikke anbefalt å anvende sjokkbølgebehandling, på grunn av redsel for å forstyrre veksten av leggbenet. I den senere tid er det derimot gjort studier, som viser at spesielt kombinert trykk-/sjokkbølgebehandling er meget effektiv på Schlatters sykdom. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet
Jumper’s knee
Hopperkne, Jumper’s knee eller patellar tendinopati er en utbredt belastningsskade blant idrettsutøvere og mosjonister. Skaden er vanskelig å behandle. Den er særlig utbredt i idretter som inneholder støt/hopp og/ eller rask og stor kraftutvikling, eks. fotball, tresteg, lengdesprang, volleyball. Det er en betennelse i kneskålsenen. Skaden kan skje akutt med delvis avrivning av senen.
Årsaken til lidelsen er ukjent. Skaden merkes ofte ikke i med en gang, men hvis man gjenopptar treningen før skaden er tilhelet kan det oppstå vevsendringer i skadeområdet. Skaden kan også være en belastningsskade der gjentatte drag i senen kan gi smerter. Hvis skaden langvarig er det trolig ingen betennelse, men det kan forekomme vevsendringer og man kaller da skaden tendinose istedet.
Symptomer og kjennetegn: smerten tilkommer under aktivitet, lokalisert til nøyaktig under kneskålen ved senens feste til kneskålen. Noen ganger kan man også kjenne smerter oppå og over kneskålen. Ofte opptrer smerten under aktivitet som ved å gå ned trapper, når man kjører bil eller ved stillesittende aktivitet over en lengre tid.
Diagnose: Undersøkeren finner en helt distinkt ømhet på et lite område helt øverst i patellarsenen ved øvre eller nedre kant av kneskålen og eventuelt langs senen.
MR og ultralyd tas noen ganger for å klargjøre diagnosen. Det er imidlertid ikke uvanlig at disse undersøkelsene er normale, selv om det foreligger patellar tendinopati. Medisinsk diagnose: Jumper’s knee eller patellar tendiopati.
Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum, Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)
Behandling: Spesielt kombinert trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på Jumper’s knee. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet.
Runner’s knee
Tilstanden rammer både mosjonister og eliteløpere. Den er spesielt vanlig hos langdistanse- og maratonløpere, men den er heller ikke uvanlig blant syklister.
Ved langvarig løping, sykling, gåing kan det bli mye friksjon mellom det lange iliotibialbåndet, som strekker seg fra hoftekammen og ned til øvre/ ytre side på leggen, og lårbeinet – det vil si at båndet gnisser mot beinfremspringet på yttersiden av lårbeinet, den såkalte “femurkondylen” – og det kan føre til at slimposen bli betent.
Symptomer og kjennetegn: Typisk er smerter på utsiden av kneet. I starten er smertene diffuse, det er ofte vanskelig for deg å angi en presis lokalisering av smerten. Etter hvert blir smerten skarpere og avgrenset og lokalisert til de benete utspringene på utsiden av kneet. Smertene kommer etter kort tids løping, mens hvile gir forbigående lindring. Smertene er gjerne mest fremtredende når det løpes nedover bakke eller på flat mark. Løping i motbakke gir mindre smerte. Smertene setter inn stadig tidligere ettersom betennelsen øker.
Diagnose: Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. Inspeksjon av fot-/knestilling under løp på tredemølle gir ytterligere informasjon om skademekanismen. MR og ultralyd tas noen ganger for å klargjøre diagnosen. Medisinsk diagnose: Iliotibialbånd syndrom
Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum, Pasienthåndboka.no (besøkt 24.09.2012)
Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på Runner’s knee. Forbedring vil ofte skje kun 1-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet.
Skuldersmerter kan a flere ulike årsaker; ineklemming av supraspinatussenen, bicepssenen eller infraspinatussenen, rotatorcuffruptur, kalkdannelse i skulder er noen av de.
Senebetennelse i skulderen er en irritasjon i en sene, vanligvis som følge av overbelastning. Betennelsen er ikke forårsaket av bakterier eller virus, men en følge av stadig overbelastning.
Kalkskulder /Tendinosis calcarea
Ved langvarig og større skader på senene i skulderen, kan det med tiden oppstå kalk i deler av vevet. Dett kan anses som et bevis på at vevet har vært skadet og ikke skikkelig tilhelet på ett eller annet stadium. Det er derimot ikke nødvendigvis kalk i en vond sene/ skulder, samt at man kan også finne kalk i en smertefri sene, så kalken i seg selv er ikke bevis for noen pågående smertetilstand(betennelse) eller progredierende skadeforløp.
Symptomer og kjennetegn: Typiske signal på at man kan ha hatt degenerative endringer i skulderen og derfor kalkdannelse er plutselige smerter og vanskelig for å bevege skulderen. Smertene oppstår under bevegelse, men også ved hvile.
Diagnose: stilles av en godkjent behandler via en klinisk undersøkelse med smerteprovokasjon , samt med røntgen eller ultralyd. Medisinsk diagnose: Tendinosis calcarea
Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum.
Behandling: Spesielt kombinert trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på kalkskulder. Kalken vil ikke bli knust (slik som ved nyrestein-knusing), men den vil med tiden absorberes inn i vevet. Forbedring vil ofte skje kun 2-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet
Impingementsyndrom
Skuldersmerter har mange årsaker, og en av de mest vanligste er inneklemming av supraspinatussenen, også kalt impingementsyndrom.
Dette kommer av repeterte skader og degenerasjon av denne senen, eller at forholdene er blitt for trange grunnet stram muskulatur.
Symptomer og kjennetegn: Smertene oppstår først noe diffust, men blir på et senere stadie lokalisert foran og på utsiden av skulderen. Typisk er nattesmertene, og det er vanskelig å ligge på den aktuelle skulderen. Det er tillegg smertefullt å bære/løfte gjenstander med strak albue opp over skuldernivå. Man opplever ofte nedsatt kraft ved de fleste bevegelser av skulderen.
Impingement-begrepet er en fellesbetegnelse for flere ulike sykdomstilstander, som forårsaker smerte og redusert bevegelighet i skulderen.
Diagnose: stilles av en godkjent behandler via en klinisk undersøkelse med smerteprovokasjon og stabilitetsundersøkelse , samt evt. med ultralyd. Medisinsk diagnose: Impingementsyndrom eller subakromialt smertesyndrom
Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum.
Behandling: Trykk-/sjokkbølgebehandling har vist seg å være meget effektiv på smerter i skulder. Forbedring vil ofte skje kun 2-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet. I de fleste tilfeller er det flere områder rundt skulder og nakke, som også må behandles for å få en optimal effekt.
Musearm/Tennisalbue/ Lateral epikondylitt
Epikondylitt er en smertetilstand i albuen som skyldes overbelastning av senefester
Tennisalbue skyldes forandringer i senen og/eller senefestet til fingrenes strekkemuskler. Lokalisasjonen er på den ytre siden av albuen, og her kjennes også smertene. Ekspertene diskuterer om det er riktig å kalle det en betennelse eller om det er slitasjeforandringer.
Plagene oppstår ofte etter kortvarige intense overbelastninger. Dette kan skje for eksempel etter utstrakt bruk av albuen ved vridende bevegelser, som ved bruk av skrujern. Andre bevegelser som kan forårsake slike plager, er de bevegelser man bruker for eksempel ved klipping av hekk, snekring, maling, og lignende.
De fleste pasienter er mellom 30 og 60 år gamle. Noen har plager som er utviklet gradvis over lang tid, andre får dette etter mer kortvarige belastninger. Fiskeindustriarbeidere som utfører ensidig arbeid i kulde, er spesielt utsatte.
Kvinner og menn er like utsatt. Også andre idrettsutøvere enn tennisspillere er også utsatt; eks. golfere, kastere, svømmere og fektere.
Symptomer og kjennetegn: Smertene kan komme noen dager etter en overbelastning. Plagene kommer i form av murrende verking eller smerter på den ene siden av albuen, oftest på utsiden, ofte med utstråling nedover underarmen mot håndleddet. Funksjonen i armen blir rammet; det kan være vanskelig å skjenke, holde en kopp, drikke, og arbeid med hånden kan bli problematisk. Enkelte har hatt milde plager i flere måneder og oppsøker lege fordi de ikke blir bra av seg selv.
Diagnose: stilles av en godkjent behandler via en klinisk undersøkelse med smerteprovokasjon , samt evt. med ultralyd. Medisinsk diagnose: Lateral epikondylitt/epikondyalgi
Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum.
Behandling: Tennisalbue/ musearm og andre kroniske tilstander i albue/ underarmsregionen behandles svært ofte effektivt med trykk-/sjokkbølgebehandling. Forbedring vil ofte skje kun 2-4 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet
Golfalbue/ Medial epikondylitt
Golfalbue er et resultat av repeterende og langvaring belastning av muskulatur som bøyer fingrene (mm. flexor og m. pronator teres). Det kan også ofte oppstå smerter i nærområdet og underarmen. Smertene oppstår under bevegelse, men også ved hvile.
Kvinner og menn er like utsatt. Histologisk er det samme tilstand som tennisalbue, men tilstanden rapporteres til å være 1/10 så hyppig som tennisalbue.
Både golfspillere og tennisspillere vil kunne få begge tilstander. Klatrere er også en gruppe som er hyppig utsatt.
Symptomer og kjennetegn: smerte på innsiden av/under albuen under belastning av muskulaturen som bøyer fingrene/håndleddet. Smertene er ofte skarpe og stikkende over «knokkelen» på innsiden av albuen. Det kan også ofte oppstå smerter i nærområdet og underside av underarmen. Smertene oppstår under bevegelse, men også ved hvile.
Diagnose: stilles av en godkjent behandler via en klinisk undersøkelse med smerteprovokasjon , samt evt. med ultralyd. Medisinsk diagnose: Medial epikondylitt/epikondyalgi
Referanse: Idrettsskader av Roald Bahr og Sverre Mæhlum.
Behandling: Golfalbue og andre kroniske tilstander i albue/ underarmsregionen behandles svært ofte effektivt med trykk-/sjokkbølgebehandling. Forbedring vil ofte skje kun 2-3 behandlinger etter oppstart. Behandlingen er enkel og gjør at man kan behandle hele smerteområdet.
